Vannområdeforvaltning

Vannområdeforvaltning

Norge har godkjent EUs rammedirektiv for vann og har med det forpliktet seg til å gjennomføre helhetlig vannforvaltning. Dette betyr at alle parter som har med forvaltning av vannforekomster i Norge må og skal samordne planer og tiltak for å forbedre eller opprettholde vannforekomstenes miljøstand. 

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) legger opp til en vannforvaltning i Norge som gjennomføres i nedbørfeltnivå. Vannforvaltningen skjer på tvers av administrative grenser og tilrettelegger for samordning mellom kommuner og fylker, da vannet på sin vei fra fjell til fjord passerer kommunegrenser. Kommunene er viktige partnere i dette arbeidet. 

Troms vannregion og vannområder

Norge er delt inn i 11 vannregioner som administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndighet, deriblant Troms fylkeskommune. Vannregionen er i sin tur delt inn i seks mindre vannområder (se bilde1). 

Vannområdene Nordreisa- Kvænangen, Lyngen- Skjervøy og Balsfjord- Karlsøy tilhører Nord Troms vannområder, der Nordreisa kommune er vertskommune. 

Medlemskommuner i vannområdene i Nord Troms er: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Balsfjord, Tromsø og Karlsøy. 

Bilde 1. Vannområder i Troms vannregion. Bilde hentet fra Om Troms vannregion (vannportalen.no) 16.09.2024.

• Vannforvaltningsplaner

  Troms fylkeskommune er ansvarlig for å utarbeide seksårige regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende regionale tiltaksprogram i samarbeid med berørte statlige organer og kommuner. Aktuell planperiode er 2022- 2027. 

  • Regional vannforvaltningsplan- fastsetter miljømålene og tidsfristen for miljøoppnåelse for hver enkel bekk, elv, innsjø og fjord
  • Tiltaksprogram- oppsummerer alle relevante tiltak som skal til for å nå miljømålene. 
  • Hovedutfordringer for vannområder- et grunnlag til den regionale vannforvaltningsplanen. 
  • Her finner du planen og tiltaksprogrammet: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram for Troms og Finnmark vannregion 2022- 2027 (vannportalen.no)

• Kommunens ansvar

  Vannområdådene er kommunens viktigste arena for å delta i det lokale og regionale vannforvaltningsarbeidet.

  Kommunen har makt og ansvar til å bestemme når det gjelder blant annet: 

  * Arealplanlegging- sette restriksjoner på arealbruk med hensyn til vassdragenes bruks- og verneverdier. 

  * Klimatilpasning- finne helhetlige løsninger som tar hensyn til vannmiljø og klima. 

  * Drikkevann- tiltak for å beskytte drikkevannskilder og etablere hensynssoner. 

  * Avløp- kartlegge og utbedre utslipp som ikke oppfyller forurensningsforskriftens rensekrav. Kommunen er forurensningsmyndighet. 

  * Landbruksforvaltning- stille krav til gjennomføring av tiltak der det er nødvendig for å nå miljømålene. 

  * Badeplasser- føringer for Normer for friluftsbad. 

   

  De andre tiltakene innenfor de andre områdene, er andre myndigheter som skal følge opp, som fylkeskommunen, Statsforvalteren, Miljødirektoratet, NVE, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. 

• Vannområdekoordinator

  Vannområdekoordinator er en interkommunal felles ressurs og kompetanse for medlemskommunene i vannområdene, som skal bistå kommunene med deres ansvar og oppgaver med blant annet: planlegging av tiltak, følge opp bestillinger fra vannregionmyndigheten og skape lokal medvirkning. Vannområdekoordinatoren for Nord- Troms vannområder er Jan Arvid Holmgren. 

• Nordreisa- Kvænangen vannområde

  Vannområde Nordreisa- Kvønangen består av kommunene Nordreisa, Kvænangen og en liten del av Kåfjord kommune i sør, se bilde 2. Vannområdet har et samlet areal på 6017.48 km2. 

  Det er flere anadrome vassdrag i vannområdet med Reisavassdraget som det største, med status som nasjonalt laksvassdrag. Reisafjorden utenfor utløpet av Reisaelva har status som nasjonal laksefjord. 

  

  Bilde 2. Nordreisa- Kvænangen vannområde. Bilde hentet fra Om vannområde Nordreisa- Kvænangen (vannportalen.no) 16.09.2024.

  Hvordan er miljøtilstand på vannet? 

  Det er registrert totalt 220 vannforekomster i vannområdet som består av: 

  • 146 elver og bekkefelt
  • 51 innsjøer
  • 16 kystvann
  • 7 grunnvannsforekomster
  • Vannforekomstenes økologiske tiltand ifølge vannportalen er klassifisert til: 
  • 54,5% som “svært god” økologisk tilstand
  • 35,4% som “god” økologisk tilstand
  • 9% er klassifisert som “moderat” økologisk tilstand eller dårligere. 
  • Den klart største påvirkningen i vannområdet er endringer i elv og innsjøer som skyldes vannkraft. Av andre påvirkninger kan nevnes flomvern og fiskeri- og akvakultur. 
  • Tiltak
  • Der vannet ikke er i god miljøtilstand, må det gjøres tiltak slik at målet som er satt nås. Målet er at alt vann i kommunene skal få god miljøtilstand innen 2027 eller 2033.
  • Det er foreslått eller planlagt mange tilta for å forbedre miljøtilstanden i vannområdet. Noen av de tiltakene som er foreslått der kommunen er utførende er: Biotiotiltak/ restaurering i Moskoelva, Jernelva, Kildalselva og Slettset bekkefelt- Nordreisa kommune. Undersøkelser av påvirkning fra jordbruk i Joselva- Nordreisa kommune. 

• Lyngen- Skjervøy vannområde

  Vannområdet Lyngen- Skjervøy består av kommunene Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og deler av Balsfjord og Nordreisa kommune, se bilde 3. Vannområdet har et samlet areal på 5276.81 km2. 

  Det er flere anadrome vassdrag i vannområdet med Skibotnvassdraget som det største. 

  

  Bilde 3. Lyngen- Skjervøy vannområde. Bilde er hentet fra Om vannområde Lyngen- Skjervøy (vannportalen.no). 16.09.2024.

  Hvordan er miljøtilstand i vannet? 

  Det er registrert totalt 220 vannforekomster i vannområdet som består av: 

  * 157 elver og bekkefelt

  * 36 innsjøer

  *17 kystvann

  *10 grunnvannsforekomster

  Vannforekomstenes økologiske tilstand ifølge vannportalen er klassifisert til: 

  *51,2% som “svært god” økologisk tilstand

  *33,1% som “god” økologisk tilstand

  *15% er klassifisert som “moderat” økologisk tilstand eller dårligere. 

  Den klart største påvirkningen i dette vannområdet er i endirnger i elv og innsjøer som skyldes vannkraft. Av andre påvirkninger kan nevnes introduserte arter (Gyrodactylus salaris) og fiskeri- og akvakultur. 

  Tiltak

  Der vannet ikke er i god miljøtilstand, må det gjøres tiltak slik at målet som er satt nås. Målet er at alt vann i kommunene skal få god miljøtilstand innen 2027 eller 2033.

  Det er foreslått eller planlagt mange tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannområdet. Noen av de tiltakene som er foreslått der kommunen er utførende er: 

  *Biotoptiltak/ restaurering i Manndalselva- Kåfjord kommune

  *Undersøkelse av siktedyp i Vatnvatnet- Kåfjord kommune

  *Biotoptiltak/ restaurering i Kitdalselva- Storfjord kommune

  *Forbedring av kunnskapsgrunnlaget for utslipp av avløp (Balsfjordelva nedre), diffus avrenning (Signaldalselva) og punktutslipp fra søppelfyllinger (Skibotnelva nedre)- Storfjord kommune

• Balsfjord- Karlsøy vannområde

  Vannområdet Balsfjord- Karlsøy består av kommunene Karlsøy, Tromsø, Balsfjord og deler av Storfjord og Lyngen kommuner. Vannområdet har et samlet areal på 9454.51km2.

  

  Bilde 4. Balsfjord- Karlsøy vannområde. Bilde hentet fra Om Balsfjord- Karlsøy vannområde- Vannportalen.no. 16.09.2024

  Hvordan er miljøtilstand i vannet? 

  Det er registrert totalt 290 vannforekomster i vannområdet som består av: 

  *172 elver og bekkefelt

  *35 innsjøer

  *68 Kystvann

  *15 grunnvannsforekomster

  Vannforekomstenes økologiske tilstand er ifølge vannportalen klassifisert til: 

  *34% som “svært god” økologisk tilstand

  *59% som “god” økologisk tilstand

  *6,9% er klassifisert som “moderat” økologisk tilstand eller dårligere. 

  De største påvirkere i dette vannområdet er urbanisering, kysttransport, og endringer i elv og innsjøer som skyldes uttak av drikkevann eller vannkraft. Av andre påvirkninger kan nevnes fiskeri- og akvakultur og øvrig industri. 

   

  Tiltak

  Der vannet ikke er i god miljøtilstand, må det gjøres tiltak slik at målet som er satt nås. Målet er at alt vann i kommunene skal få god miljøtilstand innen 2027 eller 2033.

  Det er foreslått eller planlagt mange tiltak for å forbedre miljøtilstanden i vannområdet. Noen av de tiltakene som er foreslått der kommunen er utførende er:

  *Gjennomføring av tilsyn av spredt avløp med utslipp til Nordkjoselva, Josefvatnet, Sagelvvatnet, Tømmerelva, Sagelva og Lakselva øvre- Balsfjord kommune

  *Tiltak for å redusere næringssaltavrenning fra jordbruk samt rådgivning om klima- og miljøvennlige driftsmåter ved Kjoselva- Balsfjord kommune

  *Tiltak i forurenset grunn- punktutslipp fra søppelfylling Kjoselva- Balsfjord kommune

  *Opprettelse av kantsoner Furumoelv og Trollelv til Josefvatn- Balsfjord kommune

  *Tiltak eksisterende avløpsrenseanlegg, Tromsøysundet- nord- Tromsø kommune

  *Forbedring av kunnskapsgrunnlaget for å finne tilstand i Tønsvikelva- Tromsø kommune. 

   

   

• Relevante nettsider

  Vannportalen - vannportalen

  I databasen Vann- Nett Vann- Nett Miljøtilstand på vannforekomster i Norge (miljodirektoratet.no) finner du informasjon om miljøtilstand, påvirkning og tiltak i akkurat den vannforekomsten du ønsker å vite mer om.