Julehilsen fra Ordfører i Kvænangen, Kai Petter Johansen
Gode Kvænangsværinger. Vi er inne i den mørkeste tida av året. Omgivelsene blir brått mystiske og blikket dras mot det som er belyst. Det setter seg en egen stemning i kropp og sinn når vi pynter våre hjem for å lage rommet som hører jula til og mange har gledet seg lenge til å være sammen i denne annerledes tida av året. Samtidig er det deler av våre omgivelser vi kan sette mer lys på, særlig nå som jula setter inn. Det er dyrtid, og for mange blir det ekstra tydelig hvordan det er å ikke ha råd til alle matrettene og gavene som vi ønsker. Jula kan da bli noe å grue seg til. Ikke fordi det er ekstra viktig å spise godt i jula, men fordi vi har så høye forventninger til oss selv og til hverandre om hva jula skal inneholde, og fordi vi kjenner ekstra hardt på utilstrekkeligheten.
I forsøket på å gjenskape våre egne gode juleminner for våre barn, erfarer vi gjerne at vi selv ikke kan sette fingeren på hva det var som skapte alle inntrykkene og gjorde jula så spesiell for oss. Når jeg tenker på jula, og de gode minnene fra barndommen min, blir jeg overbevist om at julas magi ikke skapes i konkurransen om dyre gaver. Og det vet vi jo alle når vi tenker oss om. Våre gode opplevelser formes nok av forventningene vi har, og jeg tror den magiske ingrediensen i jula er «tid», tid til hverandre og til alt vi er omgitt av, tid til varmen i samhold og tid til å undres over det som er utenfor lyset.
Jeg har et ønske til jul; at vi kan samles om å være nøktern i våre egne forventninger, men rause med de rundt oss. I solidaritet tillate alle å kjenne på mystikken og varmen i jula.
Jeg har det siste året opplevd varmen og engasjementet i og for Kvænangssamfunnet. Men i en hverdag hvor forventningene er høye og hvor det prioriteres innen begrensede rammer, har jeg også opplevd når vi tillater å gi mennesker ulik verdi. Det er da viktig at vi minner oss selv og hverandre på at det ikke kommer noen goder av motsetninger som skapes mellom grupper, bygder og generasjoner. Med få mennesker i et stort område er Kvænangen både for liten og for stor til det. Og til det er den gjensidige avhengigheten vi har til hverandre for stor. Det er en kostnad med å gi gode tilbud til alle i en kommune med store avstander, men samtidig så skapes vår største kapital i samholdet hvor likeverdet er stort og forskjellene er små. Med det kan vi få til store ting med lite. Jeg håper vi i det nye året kan se behovene den enkelte har, og i fellesskap samles om tiltak som gjør livet litt enklere for alle som bor i Kvænangen.
Jeg ønsker meg et Kvænangssamfunn som rommer mer enn å rangere, hvor alle får oppgaver de mestrer og gis gode opplevelser som den enkelte vil forsøke å gjenskape for de som kommer etter oss.
Med det vil jeg ønske alle en riktig god jul og et begivenhetsrikt nytt år!